Revisjonen av vedlegget har vært en lang prosess som har gjennomgått offentlig og forskriftsmessig gjennomgang. Endelig, etter over 4 års gjennomgang og konsultasjon, er den endelige versjonen publisert. 

Den første offentlige versjonen fikk over 6000 kommentarer fra både enkeltselskaper og organisasjoner innenfor faget. En 2 år lang gjennomgangsprosess produserte versjon 12 av utkastet til vedlegget. Dette førte til en ytterligere, men mye mer redusert, konsulteringsprosess. Nå som vedlegget har blitt publisert, gis selskaper en tidsfrist på 12 måneder for overholdelse (vanligvis gis det et tidsrom på 6 måneder).

Vedlegget kommer til å ha en innvirkning på anlegg og selskap utenfor EU-markedet basert på deltakelse i og gjennomgang av PIC/S-gruppen. Det forventes at FDA, for eksempel, kommer til å vurdere aspekter av Vedlegg 1 i anleggsinspeksjonerne sine. 

Fordi den omfattende oppdateringen og revideringen som vedlegget har gjennomgått, virkningen av disse endringene blir omfattende for produksjon av sterile produkter. De viktigste av disse endringene er kravene til en kontamineringskontrollstrategi (CCS) for anlegget. En strategi for kontamineringskontroll er en kombinasjon av løpende risikovurderinger for produkt og prosess i tråd med ICH Q9, knyttet til kvalitetssikringssystemet (QMS). Det litt magiske er hvordan CCS skal sørge for en tilbakemeldingsløkke for anlegg slik at de treffer tiltak ved endringer i risikoprofilene, basert på en rekke målestokker fra EM-resultatene, avvik via klager fra kunder.

Konseptet med en CCS er ikke begrenset kun til det europeiske markedet. Mens CCS-forkortelsen er tett forbundet med det nye Vedlegg 1, er ikke filosofien rundt den noe nytt i bransjen. Risikobasert produksjon, et tidligere populært emne i bransjen, er CCS med et annet navn. Støtte for bransjen bygges opp, for eksempel har PDA et utkast til en teknisk artikkel til støtte for en lansering av CCS.

For majoriteten av anlegg, er allerede de fleste av disse prosessene innebygd, og det blir et spørsmål om å knytte sammen forskjellige systemer på tvers av anlegget. Andre anlegg kommer imidlertid til å ha mangler ved prosessene sine eller kan være usikker på gjennomføring av noen aspekter av en CCS.

En fundamental del av hvordan CCS fungerer er forebygging og kontroll av mikrobiologisk kontaminering. Fjerning av mikroorganismer gjennom kontroll, før kontaminering av produkt eller prosess inntreffer, foretrekkes fremfor etterforskning av kilden til kontaminering med derpå følgende utbedring, nedetid for drift og potensielle forkasting av produksjonspartier.

En stor andel av denne CCS for Vedlegg 1 har til hensikt å gripe tak i elementer for mikrobiell kontroll gjennom opplæring og utdanning av folk, konfigurering av renrom og miljømessig overvåkning. To nøkkelkontrollelementer for mikrobiologisk kontroll er bruken av rengjøring og desinfisering av renrom og bruk av isolatorteknologi. Når det gjelder rengjøring og desinfisering, drøfter CCS noen nøkkelegenskaper som gjelder for de fleste anlegg. Her omtaler vi kort de viktigste av disse egenskapene.

Det første punktet å vurdere, er bruken av frasen rengjøring OG desinfisering. I vedlegget er rengjøring en metode for å fjerne fysisk og kjemisk kontaminering fra en overflate. Kontaminering kan være en direkte risiko for produktkvalitet, eller kan komme i konflikt eller forhindre påfølgende desinfisering fra å fungere effektivitet. Desinfisering for å supplere rengjøring, er påføring av desinfiseringsmidler mot mikrobiosider eller rensemidler på rene overflater for å drepe enhver mikrobiologisk kontaminering som måtte forekomme.

Det er viktig for enkeltanlegg å validere valget av virkemidler, for å kunne demonstrere at de er effektive mot lokale mikrobiske isolater, funnet på lokale renromsoverflater mot den lokalt validerte kontakttiden.

Kravet til å rotere desinfiseringsmidler er også angitt i vedlegget. Dette skal sikre at anlegget har valget mellom desinfiseringsmidler som kan drepe alle mikrober som en måtte finne i renromsmiljøet. For de fleste anlegg innebærer dette i praksis regelmessig bruk av et enkelt bredspektret biocid, rotert med et sporedrepende middel.

Til sist utgjør overføringen av materialer og forbruksvarer inn i renrom av høyere klasse en risiko for mikrobisk biobyrde som følger med inn i renrom via dårlig utarbeidede prosesser for overføringsdesinfisering, og nevnes ofte som årsak til kontaminering i bransjen.

Isolatorteknologi skal utgjøre viktig del av anleggets CCS. Som med renromsdrift, kan imidlertid dårlig utarbeidede isolatordriftsprosedyrer, -konfigurering eller til og med -validering føre til at mikrobisk kontaminering inntreffer i et klasse A-miljø.

Driften til isolatorer kan inndeles i tre kategorier. Den første er isolatordrift under klasse A-forhold, for eksempel oppgaver med aseptisk fylling eller utføring av sterilitetstest. Den andre er gassdekontaminering av isolatoren for å oppnå klasse A-forhold. Det tredje og siste stadiet er rengjøringen og lastingen av isolatoren under ikke-sterile forhold.

Rengjøring og lasting av en isolator er et trinn med høy risiko, en aktivitet hvor CCS kan redusere risikoen for kontaminering. Operatørsamhandlinger med den ikke-sterile isolatoren bør anses for å være aktiviteter med høy kontamineringsrisiko.

Det er forståelig at ikke alle anlegg har tilgang til de ekspertene som kreves for å forstå risikoen forbundet med alle deler av et anleggs CCS. Dette er hvor leverandørene deres kan forsyne dere med nødvendig teknisk ekspertise. Hos Ecolab life Sciences har vi eksperter som er anerkjent i bransjen, og som kan hjelpe dere med å utarbeide CCS for anlegget deres, enten gjennom gapsevaluering, risikoevaluering eller iverksettelse av CAPA for å lukke et gap. Ekspertene våre – fra mikrobiologer til kjemiske ingeniører – kan bidra med alternativer for rengjøring og desinfisering eller kontroller for bruk av isolatorteknologi.

Merk: Rundt om i verden brukes ulike begreper for kjemiske midler som dreper mikroorganismer. Vedlegg 1 bruker termen desinfisering/desinfiseringsmiddel – men dette kan tilsvare rensing/rensemiddel.