Ecolabs folkehelseeksperter diskuterer apekopper og beste praksiser for å bidra til å begrense risiko til et minimum

17. august 2022
Monkeypox virus illustration

Apekopperillustrasjon – Foto: CDC – Cynthia S. Goldsmith, Russell Regnery

Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte 23. juli 2022 det globale utbruddet av apekopper som en folkehelsenødsituasjon med internasjonale bekymringer. Ecolabs Dr. Elaine Black, Director of food safety and public health, og Kaycee Strewler, Principal technical account specialist, gir en oversikt over apekopper og hvordan vi kan begrense risko forbundet med dette viruset, til et minimum.

 

  1. Hva er apekopper?

    Apekopper er en sjelden sykdom som skyldes smitte fra apekoppviruset – som er i samme virusfamilie som variolaviruset – årsaken til kopper. Apekoppviruset er ikke nytt – det første mennekselige tilflellet ble registrert i 1970 – det nåværende utbruddet har imidlertid spredd seg til mange land hvor viruset ikke har blitt påvist tidligere.

     

  2. Hva er tegnene og symptomene på apekopper?

    En apekoppinfeksjon begynner med hodepine, såre muskler, feber, hovne lymfenoder og utmattelse, og etterfølges av utviklingen av utslett eller byller, ofte i ansiktet til å begynne med, før de sprer seg til andre deler av kroppen. Byllene går gjennom flere stadier som ender opp med pustler som danner skorper og faller av.

    Inkuberingsperioden for apekopper er vanligvis 7–10 dager, men kan variere mellom 5 og 21 dager, og sykdommen varer vanligvis 2–4 uker. I tidligere utbrudd har apekopper forårsaket død i så mange som én av ti smittede personer, men veldig få dødsfall er rapportert i det nåværende utbruddet. Behandling (antivirale legemidler og vaksiner) er tilgjengelig og kan være regionsspesifikke og begrenset til høyrisikobefolkninger.

     

  3. Hvordan spres smitten av apekopper?

    Apekoppviruset spres blant folk hovedsakelig gjennom direkte kontakt med infeksiøse sår, skabb eller kroppsvæsker, og kan spre seg via respirasjonssekreter, selv om graden av respirasjonoverføring fremdeles er under utredning.  Visuset kan også spre seg gjennom kontakt med kontaminerte overflater eller sengetøy. 

    Mens tidligere utbrudd har vært forbundet med overføring fra dyr til menneske eller inntak av kjøtt fra infiserte dyr, har spredningen av det nåværende utbruddet hovesakelig skjedd gjennom vedvarende kontakt mellom personer. På dette tidspunktet er ikke mat og vann fastslått som veier for overføring av smitte i det nåværende utbruddet.

     

  4. Hva er de beste praksisene for å bidra til å unngå apekopper?

    Grundig vasking av hendene med såpe og vann er en av de beste måtene å bidra til å unngå overføring av patogener på. Vask hendene hyppig med såpe og vann eller bruk et spritpasert håndrensemiddel. Hvis hendene dine er synlig tilsølt, bruk såpe og vann før du påfører håndrensemiddel.

    Unngå nærkontakt med hud mot hud med folk som har utslett, og unngå å bruke samme servise og bestikk som andre.   

    Desinfiser ikke-porøse overflater som berøres mye, slik som dørhanker, lysbrytere og rekkverk med et EPA-registrert desinfiseringsmiddel som anses å virke mot et nytt viralt patogen (EVP). Ecolab tilbyr mange desinfiseringsmidler som hevdes å virke, herunder Peroxide Multi Surface Cleaner and Disinfectant (EPA-reg.nr. 1677-238) og Disinfectant 1 Wipe (EPA-reg.nr. 1677-263).  Følg anvisningene på produktetiketten for å sikre riktig bruk.  

     

  5. Hvilke tiltak kan hoteller og andre bedrifter treffe for å bidra til å holde medarbeidere sunne og friske og bidra til å forhindre spredning av apekopper?
    Det er flere tiltak bedrifter, særlig de som er i bransjen for kost og losji, kan sette i verk for å bidra til å beskytte medarbeidere og gjester:  
  • Operatører skal gjennomgå og styrke rutiner som forhindrer infekson med medarbeidere (f.eks. krav til personlig verneutstyr (PPE), rutiner for håndhygiene, riktig desinfisering av overflater), og vurdere å gi medarbeidere opplæringsøkter om tegn, symptomer og risikofaktorer for å bli smittet med apekopper.
  • Operatører skal forsikre seg om at de har håndhygiene tilgjengelig for bruk på relevante steder (f.eks. toaletter, kjøkken eller områder for tilberedning av mat, og områder med mye trafikk som inn- og utganger).
  • Harde, ikke-porøse overflater som berøres mye bør desinfiseres med et EPA-registrert desinfiseringsmiddel som hevdes å virke mot nytt viralt patogen. Bestikk og serviser skal vaskes i henhold til den amerikanske FDA Food Code.
     
  • Medarbeidere skal iføres formålstjenlig personlig verneutstyr, slik som engangshansker og munnbind som passer godt, ved rengjøring eller håndtering av sengetøy, særlig i områder som er kjent for å ha høy risiko for apekopper eller når en person som det er mistanke om at har eller er bekreftet å ha apekopper har vært i området.  Sikre at tilsølt sengetøy oppbevares i en skittentøypose eller en annen type beholder, og unngå risting eller håndtering på en måte som kan spre det smittsomme materialet. Vask sengetøy og annet tøy (f.eks. håndklær, lakener, klær) i henhold til standard vaskeriprotokoller inkludert eksisterende Ecolab-produkter og -vaskeformler. 

 

Hvis du vil ha mer informasjon om apekopper, klikker du her.

 

Om ekspertene:

Dr. Elaine Black, Director of food safety and public health for Ecolab, er spesialist i folkehelse og mikrobiolog som leder program- og retningslinjeinitiativer, herunder kontakt med nøkkelkunder og organisasjoner innenfor fagene.

Kaycee Strewler, M.S., Principal technical account specialist for Ecolab, er spesialist i folkehelse innenfor selskapets institusjonelle divisjon og fungerer som teknisk konsulent for globale konsernkontokunder, tilbyr folkehelseveiledning og beste praksiser for personlig hygiene og miljøhygiene.

 

 

Lignende nyheter