Håndvask er viktig uansett hvor arbeid utføres

Hand_wash_bath_sink

Hvert år fungerer verdensdagen for håndvask som en påminnelse om at en av de enkleste folkehelsepraksisene fortsatt er en av de viktigste. Behovet for håndvask kan variere fra arbeidsplass til arbeidsplass, men praksisen er den samme.

En medarbeider starter arbeidsdagen. Et medlem av teamet eller en kollega går fra én oppgave til den neste. Noen tar seg av forsyninger, rengjør et arbeidsområde, tilbereder mat, bruker utstyr som deles med andre eller serverer en kunde. Håndvask bidrar til å ivareta helsen og sikkerheten til medarbeidere, kunder og lokalsamfunn.

Disse hverdagslige øyeblikkene er verdt å legge merke til. Rene hender er ikke begrenset til én rolle, én bransje eller én type arbeidsplass. Det er en del av hvordan arbeidet blir utført på en trygg måte.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er håndhygiene fortsatt ett av de mest effektive og rimelige folkehelsetiltakene som finnes1. Det er en viktig praksis for forebygging og kontroll av infeksjoner som reduserer spredningen av patogener og bidrar til å beskytte samfunnene våre. Likevel er tilgang, atferd og kontinuitet rundt håndvask fortsatt en utfordring for bedrifter over hele verden.

På dagens arbeidsplasser bidrar håndhygiene til å ivareta medarbeidernes velvære, beskytte kunder og styrke tilliten til helse- og sikkerhetspraksiser på arbeidsplassen. Det krever mer enn å plassere en påminnelse i nærheten av vasken for å gjøre håndvask til en vane på arbeidsplassen. Medarbeidere må vite når og hvordan de skal vaske hendene samt ha praktisk tilgang til forsyninger. Bedrifter må gjøre håndvask enkelt å utføre og enkelt å vedlikeholde.

Vitenskapen er den samme, situasjonene er forskjellige

Det grunnleggende ved håndvask endres ikke fra én arbeidsplass til en annen. Grundig vask med såpe og vann bidrar til å fjerne smuss og konraminanter fra hendene, noe som bidrar til å redusere risiko smitteoverføring. Viktige trinn er å vaske i minst 20 sekunder og rengjøre håndbakene, mellom fingrene og under neglene. Det som endrer seg, er hvordan håndvask passer inn i arbeidet som utføres.

Noen håndvasksituasjoner er universelle, for eksempel etter toalettbesøk, før man spiser, etter hosting eller nysing, og når hendene er synlig skitne2. Andre er avhengige av arbeidet som utføres, for eksempel tilbereding av mat eller materialer, fullføring av en rengjøringsoppgave eller når man tar av hansker.

Disse forskjellene er viktige. En enkel, generell påminnelse kan ikke dekke alle oppgaver, arbeidsflyter eller risikoer på arbeidsplassen. Effektiv veiledning kobler håndvask til gjenkjennelige situasjoner i en medarbeiders dag for å gjøre arbeidsplassen trygg.

Gjør håndvask til en del av arbeidsdagen

Én ting er å forstå hvor viktig håndvask er. Å gjøre det praktisk og realistisk under et travelt skift er ofte den største utfordringen. Bedrifter kan starte med å se på hvor håndvask passer naturlig inn i arbeidsflyten. Er det i situasjoner når medarbeidere skifter mellom en arbeidsoppgave til en annen, håndterer felles utstyr eller tilbereder mat? Dette er de situasjonene der tilgang, forsyninger og klare forventninger betyr mest.

En upraktisk plassert vask, en tom såpedispenser eller en uklar forventning kan fort bli til et hinder for god håndhygiene. Det er spesielt viktig at det er tilgjengelige stasjoner for håndvask, og at man sørger for at det finnes utstyr på lager. En stasjon for håndvask er bare nyttig når den er fullt funksjonell. Rutinemessige kontroller og tydelig ansvar for etterfylling kan forhindre at forsyningsproblemer forstyrrer god praksis.

Når såpe og vann ikke er tilgjengelig, kan håndsprit være aktuelt på visse situasjoner når hendene ikke er synlig skitne. Ansatte bør forstå når håndvask med såpe og vann er nødvendig, og når håndsprit kan brukes som et alternativ.

Klare forventninger bygger konsekvente vaner

Kommunikasjon er nøkkelen til å sikre at medarbeidere vet når de skal vaske hendene.

De mest nyttige påminnelsene knytter håndvask til en oppgave som gjøres, for eksempel før du tilbereder mat, etter at du har tatt av hansker eller etter rengjøring. Innlemming av håndvask i prosessen bidrar til å bygge vanen slik at det ikke føles som en ekstra oppgave.

Ledere bidrar til å forme atferd på arbeidsplassen ved å kommunisere forventninger, identifisere hindringer og forsterke viktigheten av håndhygiene som en del av den daglige driften. Når medarbeidere oppfordres til å si fra når utstyr, tilgang eller arbeidsflyt gjør håndvask vanskelig, blir håndvask en verdsatt del av rutinen.

Bygge en kultur for rene hender

Effektive programmer for håndvask bygger på tre grunnprinsipper: klare forventninger, praktisk tilgang til lokaler og utstyr og konsekvent styrking av god praksis. Et samspill mellom disse bidrar til at bedrifter kan gjøre håndvask til en naturlig del av det daglige arbeidet.

På denne verdensdagen for håndvask har arbeidsplasser en mulighet til å gå tilbake til det grunnleggende, og kan stille seg tre spørsmål:

  • Finnes det tilgjengelige stasjoner for håndvask?
  • Er utstyr konsekvent lagerført og tilgjengelig?
  • Forstår medarbeidere når håndvask er viktig for arbeidet deres?

På alle arbeidsplasser starter god håndhygiene med klare forventninger, tilgjengelige ressurser og en kultur som støtter folk i å gjøre det rette. Det er kanskje en liten handling, men det kan spille en meningsfull rolle i å støtte tryggere arbeidsplasser, sunnere folk og et sterkere lokalsamfunn. Å bygge en kultur med rene hender er fortsatt en av de enkleste måtene bedrifter kan bidra på for å beskytte det som betyr mest.

Om forfatteren

Karoline Sperling

Karoline Sperling

Karoline Sperling er Professional Clinical Services Manager hos Ecolab. I rollen sin gir Sperling veiledning om generering av kliniske bevis, samarbeider med helseorganisasjoner, foreninger og viktige opinionsledere, og jobber med innlemming av beste praksis i Ecolabs helseprogrammer og -løsninger.

Sperling har en Master of Public Health i Environmental Health og Bachelor of Science i medisinsk teknologi fra University of Minnesota, Twin Cities. Hun har over 15 års erfaring med smittevern og infeksjonskontroll i en rekke behandlingsmiljøer, for eksempel akuttbehandling, poliklinikk, kirurgi og psykisk helsevern samt spesialiserte pasientgrupper som pediatri, brannskadebehandling og hjemmebasert pleie og omsorg.

Ms. Sperling er for tiden medlem av AHE, APIC, AORN og SHEA. Hun har vært sertifisert innen infeksjonsforebygging og smittevern (CIC) siden 2013, og har oppnådd Fellow-status i APIC.

Tilknyttede artikler