Omfavn rettferdighet. Dette er temaet for den internasjonale kvinnedagen, en dag for å feire fremskrittene som har blitt gjort for å fremme likestilling og øke bevisstheten rundt utfordringene som kvinner fremdeles har med å oppnå full likestilling.

Vi har i årevis blitt indoktrinert med fraser som «Alle mennesker er skapt like» og «Behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet». I bunn og grunn – behandle alle likt. 

Men vi er ikke alle like, og samtidig som det er noe å feire, er det også en mulighet til å stoppe opp og reflektere rundt hvor viktig det er med rettferdighet. Rettferdighet erkjenner at vi ikke alle har samme utgangspunkt eller har de samme behovene som gjør oss i stand til å ha fremgang på jobb, hjemme og i samfunnet. 

Ta meg, for eksempel, jeg er en muslimsk, arabisk-amerikansk kvinne, mor til to aktive gutter som har vokst opp delvis i USA og delvis i Midtøsten. Basert på bakgrunnen min, kan det som motiverer og er viktig for meg være forskjellig fra det som motiverer og er viktig for andre. Når alt kommer til alt, betyr rettferdighet det å gi alle det de trenger for å lykkes, med tanke på de individuelle forskjeller, interesser og omstendigheter – og fremfor alt respektere disse forskjellene.

Det kreves empati og god forståelse av kulturell kompetanse av meg som en leder for å fremme et rettferdig arbeidsmiljø. For å oppnå dette, må jeg bli kjent med teamet mitt og oppmuntre dem til å forstå interessene til hvert enkelt teammedlem. Slik finner jeg et felles grunnlag og lærer om ting som gjør hver enkelt av oss unik. 

Å ha disse samtalene signaliserer til teamet at dette er et trygt sted der de kan åpne seg og dele tankene sine, bekymringer og idéer, noe som til sist fører til økt produktivitet og nyskapning.

Gjennom åpne samtaler med lederne mine om mine egne behov for å kunne lykkes i de ulike rollene jeg har hatt, har jeg kunnet variere karriereveien og vokse innenfor selskapet de ni siste årene.

Tidlig i karrieren min, før jeg fikk barn, hadde jeg langt mer fleksible grenser med hensyn til når og hvor lenge jeg jobbet. I dag har disse grensene blitt strengere for å sikre at jeg ikke bare trives på jobb, men også som mor, ektefelle, venn og samfunnsmedlem. 

For å fremme denne sunne balansen, deler jeg behovene til familien min, det være seg skole eller fritidsaktiviteter med rådgiveren min og teamet mitt. De vet at dette er viktig for meg, og det gjør meg menneskelig. Dette lar meg også sette grenser og ha realistiske forventninger, noe som er avgjørende for å være glad og lykkes, uansett om jeg fokuserer på det å være forelder, frivillighet, reise, trim og helse eller engasjere meg i skole eller samfunn. Det å sette disse grensene, lar meg balansere privatlivet mitt, samtidig som jeg fremdeles oppnår målene mine på jobben. Vi må selv ta ansvar for å balansere arbeid og fritid.

Måten Ecolab omfavner empatisk ledelse på og en forpliktelse til å inkludere mangfold, rettferdighet og inkludering i alle aspekt av arbeidet vårt på, har endret måten vi jobber på som et enhetlig team. Jeg er takknemlig for erfaringen min fra dette selskapet, og ser frem til å fortsette å lære og utvikle meg. 

Hvis du er på utkikk etter nye muligheter, kan du finne ut mer om å bli med Ecolab< a1>her.

Lytt til lederne og medlemmene i ressursgruppen vår for medarbeidere, E3, diskuter hvordan de omfavner rettferdighet på arbeidsplassen: