Å overse dem skaper problemer: Derfor trenger vi å begynne å snakke om biofilmer

Det som kan se ut som rent matbehandlingsutstyr kan være dekket av usynlige bakteriekolonier. Slik opprettholder dere renhet og sikkerhet på anlegget deres:

«Jeg kan ikke se noe biofilm i anlegget mitt, så det kan ikke være noe problem.» Hvis dette er det dere tenker, er det lurt å ta en nærmere titt. Biofilm tenderer til å gjemme seg i de mest usynlige kriker og kroker på utstyret deres. De er ofte vanskelige å finne, men de bør aldri ignoreres. Hvis man ikke gjør noe med dem, kan de forårsake alvorlige – og dyre – problemer, inkludert forråtnelse, ekstra nedetid, eller til og med tilbakekallinger av produkter, ny sterilisering for gjenbruk og matavfall.

La oss se på hva biofilmer er, hvordan man skal oppdage dem og hvordan man kan redusere risikoer.

En by av mikrober

En biofilm er definert som et komplekst, strukturert samfunn av bakterier og andre mikroorganismer som er festet til en overflate. Disse mikroorganismene gjennomgår forandringer som gjør at de kan overleve og vokse i miljøer som vanligvis betraktes som ugjestfrie. Biofilm kan dannes på nær sagt alle typer overflater, inkludert tenner og tannbørster. I mat- og drikkevareproduksjon, forbinder vi vanligvis biofilmer med avløp, men de kan også finnes på filtre, dårlig utformet utstyr, dampporter, luftblåserledninger eller andre overflater som er vanskelig å rengjøre eller som rengjøres sjeldent. Fellesnevneren for alle disse stedene er: våte overflater som inneholder næringsstoffer, kombinert med utilstrekkelige og sjeldne hygieneinngrep.

Biofilm dannes når mikroorganismer fester seg til en overflate. De gjør dette generelt sett for å få tilgang til næringsmidler. Ettersom disse mikroorganismene formerer seg og danner en koloni, lager de en beskyttende barriere av hovedsakelig proteiner og komplekse polysakkarider. Denne beskyttende barrieren øker mikroorganismens motstandskraft mot rengjøring og desinfisering. Videre regulerer den organiserte biofilmen innbyggerne sine på tvers av ulike stammer, for eksempel for å generere ekstracellulære enzymer som kan fordøye næringsmidlene og skape vekstfaktorer for formering av celler. Generelt reagerer biofilmen på alle typer miljøfaktorer (som temperatur, pH-verdi, vannaktivitet, tilstedeværelse av oksygen) for å beskytte seg, men også for å dra mest mulig nytte av sitt naturlige miljø.

Tegn på at det kan være fare for biofilm

En vanlig misoppfatning er at hvis man ikke ser biofilmer på overflatene sine, så har man ikke et problem med biofilm. Biofilmer formerer seg generelt sett i kriker og kroker og områder som er lite tilgjengelige – ikke rart de er vanskelig å oppdage. Når de har festet seg til en overflate, fortsetter de ikke bare å vokse, men de blir også mer motstandsdyktige mot ting som vanligvis dreper dem, som varme eller kjemikalier.

Følgende er tegn på at dere kan ha biofilm i anlegget deres:

• Positive testresultater for ATP-bioluminescens: Adenosintrifosfat (ATP) er en indikator på liv. Selv om det ikke er direkte bevis, men der det finnes ATP, kan det også være en biofilm.
• Testing av mikrostatus: Sporadisk kvalitetssvikt, tilstedeværelse av patogener som underarter av Listeria eller pigger i mikrobiologiske tellinger kan skyldes biofilmer.
• Lukt: En vond eller sur lukt er ofte indikator på biofilm.
• Utseende: Biofilmer kan variere fra en lettere misfarging av utstyr til en slimete/klissete substans festet til en overflate. Variable UV-stråler og indikatorer som fargestoffer kan bidra til å gjøre biofilm og organiske rester synlige. Ecolab har valgt ut et utvalg indikatorer som er lett tilgjengelige og allment akseptert i felttesting.

Måter å redusere fare for biofilm på

Uten å vite det kan dere skape miljøer som bidrar til dannelse av biofilm. Hvis dere oppdager biofilmaktivitet, er det beste tipset å foreta en helhetlig og systematisk tilnærming for å håndtere den. Ecolab har etablert en firetrinns tilnærming til kontroll av biofilm som innholder et definert tilbud på produkter og tjenester. Den mest effektive og forebyggende måten å redusere dannelse av biofilm på, er å er å sørge for at anlegget deres har en god og validert hygieneplan. Men det kan likevel være utfordringer på grunn av følgende:

• Fravær av hygienisk design: Sørg for at alt utstyr er designet for å være vaskbart, uten blindflekker (f.eks. områder der det er liten flyt) eller porøse overflater. Tilpass, om nødvendig, utstyret deres slik at det er lett å rengjøre og desinfisere. Se bloggen Hygienic Design
• Utilstrekkelig hygienisk vedlikehold: Utfør forebyggende vedlikehold i henhold til planen. Biofilmer kan skjule seg på steder som pakninger og ventiler. Å følge vedlikeholdsplanen er en god måte å holde veksten av biofilm under kontroll på.
• Manglende opplæring: Lag og følg en ubestridelig og robust hovedplan for rengjøring og desinfisering. Hold dere til den uansett hva som skjer, og sørg for at medarbeiderne gjør som de har lært. Rask testing av hygieneresultater ved å bruke ATP eller proteintester som operatørene deres kan jobbe mot. Å jobbe mot klare resultater er mye enklere og mer givende enn rengjøring av usynlige og til og med bevegelige mål. Rengjøringsregimer for overflater som er avgjørende for matsikkerhet bør valideres. På denne måten blir rengjøringsprosedyrer ubestridelige, selv når dere har nytt personale, en tett tidsplan eller en tidsfrist.

For å finne ut mer om hvordan Ecolabs fire trinn til kontroll av biofilm kan minske risikoen til matsikkerhet og kvalitet, ta kontakt med et medlam av det lokale Ecolab-teamet, eller kontakt oss her.