Optimaliseringen av rengjøringsprosessen er avgjørende for å senke driftskostnader og nedetid, og for å nå bærekraftsmålene til firmaet (slik som redusert bruk av vann, kjemi og energiforbruk).

Utfordringene som bransjen ofte står overfor, ble beskrevet i den første artikkelen i denne todelte serien. Målet med denne andre artikkelen er å gi grunnleggende veiledning i optimalisering av rengjøringsprosedyrer – helt fra valg av kjemisk utstyr til korrekt oppsett av utstyret tilgjengelig på stedet, og at alt gjøres i samsvar med industrikrav. 

1. Innledende veiledning for en optimalisert rengjøringsprosedyre

Enhver hygieneprosedyre på et anlegg som tilvirker produkter for personlig pleie, krever forståelse av rengjøringsprosessen for å oppnå et pålitelig og jevnt resultat. Formålet med seksjon 2.1 er å gi en innledende veiledning om de parameterne som påvirker rengjøringsresultatene, og som bør spores under rengjøringsprosessen.

I del 2.2, får du en mer inngående oversikt over de forskjellige rengjøringsmetodene, samt noen forslag til hvordan rengjøringsprosedyrene best kan optimaliseres, tatt i betraktning mulige begrensninger for tilgjengelig utstyr på stedet.

2.1 Grunnleggende om rengjøringsparametere – Sinner Circle

Parametere som påvirker rengjøringen er enkelt forklart i Sinner Circle¹.

For å oppnå en riktig førstegangsrengjøring, må de fire parametrene danne en helhet der de kompenserer for hverandre; når et segment er mindre effektivt, kompenserer de andre. Nedenfor følger noen vurderinger av hvert av disse parametrene:

• Temperatur
  • Generelt forbedres kvaliteten på rengjøringsresultatene ved høyere temperatur. Tendenser til å spare inn på energi og sikkerhet for medarbeidere førte til tiltak for å senke temperaturen for rengjøring.
  • Lavere rengjøringstemperaturer anbefales også for enkelte produktrester slik som stivelse og andre karbohydrater.
  • Dette kan unngås ved å bruke et automatisert rengjøringssystem som gir fritt valg av rengjøringstemperaturen.
  • Nye aktuelle formuleringer av rengjøringsmidler for personlig pleie-produkter gir muligheter for rengjøring av kosmetiske produkter (også med høye pigmentkonsentrasjon) innenfor et lavere temperaturspenn  (60-70 grader Celsius).
• Tid
  • Behovet for økt produksjonskapasitet presser bransjen til å optimalisere rengjøringssyklusene. Rengjøringssykluser som ble utviklet tidligere har en tendens til å ha lang varighet for å sikre kvaliteten. Disse ble aldri optimalisert for økt produktivitet.
  • Flere, korte rengjøringssykluser er å foretrekke for produkter som inneholder TiO2/FeOx for å unngå skyggevirkning på utstyret.
  • Det kan forventes forskjellige rengjøringstider for rengjøring under kampanjer (rengjøring mellom partier av samme produkt) eller rengjøring mellom forskjellige produkter²
• Kjemikalier
  • Spesialutviklede kjemikalier anbefales til å fjerne rester av produkter for personlig pleie. Den typiske tilsmussingen krever høye nivåer av rengjøringsmidler og andre aktive rengjøringsingredienser (f.eks. solubiliseringsmiddel, kompleksdannere, og mange flere).
  • Det anbefales ikke å bruke standardprodukter fra næringsmiddelbransjen. Dette fordi disse rengjøringsproduktene er laget for å rengjøre rester som ikke er like vanskelig å rengjøre, som nevnt i delen «Spesifikke rengjøringsutfordringer i personlig pleie-bransjen» i den første artikkelen i denne serien.
• Mekanisk prosess
  • Mekanisk prosess defineres ofte av utstyrsinstrumentering. Det finnes et bredt spekter av operasjoner i bransjen – fra spesialiserte CIP-systemer utviklet for ett bestemt produkt – til enkle kar uten rengjøringsutstyr, som rengjøres ved å legge dem i bløt.
  • Selv med automatiserte prosesser, ser man i praksis at det fortsatt brukes mange manuelle rengjøringsprogrammer. Manuell rengjøring varierer fra bruk av høytrykkslanser til vask,til bruk av vannslange for skylling – eller bruk av utstyr som svamper, børster og mopper inne i produksjonsutstyret. Alle disse ulike programmene har forskjellige mekaniske funksjoner, og sikkerheten til operatørene bør tas i betraktning når man velger den manuelle rengjøringsprosessen man har behov for.

2.2 De viktigste rengjøringsmetodene: tegn på en optimalisert prosedyre

• CIP-rengjøring
  CIP-rengjøring (Clean in Place) i et resirkuleringssystem er i dag industristandard. CIP-væsken resirkuleres over objektet, og sørger for jevn temperatur, styrke og kjemisk konsentrasjon. CIP-rengjøring av utstyr eller rørledningskretser er definert som rengjøring uten demontering eller åpning av utstyret, og med liten eller ingen involvering fra operatørens side. Et CIP-system kan levere rengjøringsløsninger til forskjellige objekter.
  
  CIP-rengjøring handler om energioverføring. Innen et CIP-program må riktig energi identifiseres for å fjerne tilsmussingen fra utstyret.
  
  Rengjøring med optimalt tidsbruk, temperatur, strømningsstyrke og mengde rengjøringsmiddel, er resultatet av en gjenomtenkt CIP-rengjøringssyklus. Basisparametrene til et effektivt rengjøringsregime kan analyseres med laboratoriestudier. Disse studiene identifiserer hvilket rengjøringsmiddel som gir den mest effektive rengjøringen, ved hvilken temperatur og varighet. Parametrene fra laboratorieforsøk utgjør vanligvis basisen for utviklingen av hele CIP-syklusen.
  
  Validering av effektiv CIP-rengjøring er lett å oppnå fordi rengjøringsprosessen er identisk hver gang. For å holde dette konstant, bør det installeres endringskontroll samt vedlikehold for selve CIP-systemet.
  
  Gjenbruk av skyllevann i rengjøringsprosessen er også et alternativ, noe som gir en mer økologisk og økonomisk prosess.
  
  Å legge et CIP-system til eksisterende utstyr kan kreve store investeringer og være vanskelig å utføre, noe som kan være en ulempe ved et slikt system.

• Rengjøring ved bløtlegging
  Når CIP-rengjøring ikke er mulig, er løsningen for rester som er vanskeligere å rengjøre å bløtlegge utstyret i en oppløsning av rengjøringsmiddel, og bruke røreverket i karet til å lage en mekanisk funksjon i rengjøringssyklusen. Ulempen med denne metoden er økt forbruk av kjemikalier, tid og vann. Det anbefales derfor å resirkulere vannet og rengjøringsløsningen i objektet som rengjøres for å holde forbruket av vann, energi og kjemikalier på et lavest mulig nivå.

• COP-rengjøring
  COP (Clean out of Place)-rengjøring er for produkter som er enkle å rengjøre. Operatører bruker høytrykksspylere med medium til høyt trykk for å rense produksjonsutstyret manuelt. Ulempene her, er det faktum at selve rengjøringen avhenger av operatøren, mangel på temperatur og belastning på større utstyr, samt begrensede muligheter for valg av rengjøringsmidler – for å ivareta sikkerheten til de ansatte.
  
  Bruk av en delevaskemaskin for å rengjøre redskaper og viktige deler av utstyret i en COP-applikasjon foretrekkes fremfor manuell rengjøring. Rengjøringsprogrammet til en delevaskemaskin er uavhengig av operatøren, og er fleksibelt når det gjelder tid, temperatur, konsentrasjon av rengjøringsmiddel, og vannbruk.

• Manuell rengjøring
  Manuell rengjøring er veldig enkelt å sette opp, men det er mange utfordringer med bruken. Temperaturen (maks 45 °C) og valg av rengjøringsemiddel (nøytralt pH-område) begrenser ytelsen. Rengjøringen er tidkrevende og arbeidskrevende. Å oppnå en jevn kvalitet på rengjøringen er vanskelig fordi den utøves av flere operatører, og fordi den er vanskelig å kontrollere.

• Sammendrag av rengjøringsmetoder
  En tabell som oppsummerer de viktigste fordelene og ulempene ved de forskjellige hygieneprosessene vises nedenfor:

Tabell 1: Oversikt over ulike rengjøringsprogrammer og prosessparametere

Sammendrag
Kombinasjonen av kjemikalier, temperatur, rengjøringstid og mekanisk funksjon påvirker direkte resultatene av rengjøringen. Noen av disse parametrene begrenses av tilgjengelig utstyr på stedet, og de bør alle spores under rengjøringsprosesen for å identifisere mulige effektivitetstap som kan føre til høye driftskostnader, lang nedetid og høyt vann- og energiforbruk. Angående disse effektivitetstapene, kan produsentene henvende seg til hygienepartnere, som leverandører av rengjøringsmidler, for hjelp til optimalisering av rengjøringsprosedyrer – alt fra valg av kjemikalier til implementering på stedet, i henhold til tilgjengelige rengjøringsprogrammer.

Fagfellevurdering
Forfatterne ønsker å takke vår fagfellevurderer fra Paola Piantanida for gjennomgang av denne artikkelen og for å gi viktige kommentarer og nyttige forslag.

Referanser

1. Zeitschrift Getränkeindustrie 11/2004: Der Sinner'sche Kreis: Basis einer erfolgreichen Reinigung und Desinfektion.
2. American Society for Testing and Materials E3106 "Standard Guide for Science-Based and Risk-Based Cleaning Process Development and Validation" www.astm.org.

_