I et marked drevet av innovasjon – der en fjerdedel av alle kosmetiske produkter som lanseres årlig enten er nye eller forbedrede versjoner – prøver produsenter innen personlig pleie å definere og implementere gode rengjørings- og desinfiseringsprosedyrer, spesielt når de håndterer et stort antall ulike formuleringer på stedet.

Bransjen for personlig pleie produserer et stort utvalg av forbruksvarer som brukes til forskjønnelse og personlig hygiene (for eksempel produkter for hud- og hårpleie, personlig hygiene, dufter, solkrem og sminke). Alle disse segmentene har like rengjøringsutfordringer, utforming av utstyr og tilsynskrav.

Optimaliseringen av rengjøringsprosessen er avgjørende for å senke driftskostnader og nedetid, og for å nå bærekraftsmålene til firmaet (slik som redusert bruk av vann, kjemi og energiforbruk).

Målet med denne artikkelen, den første i en serie på to, er å illustrere rengjøringsutfordringer som kosmetikkproduksjonen ofte står overfor, i tillegg til kravene til industrien. I den andre artikkelen i serien, gis grunnleggende veiledning til hvordan desinfiserings- og rengjøringsprosedyrer kan optimaliseres, helt fra valg av kjemisk utstyr til korrekt installasjon av utstyret tilgjengelig på stedet – og at alt gjøres i samsvar med industrikravene.

1) Å forstå utfordringene med rengjøring og kravene til industrien

Per i dag er en av hovedutfordringene for kosmetikkprodusenter å holde produksjonsdriften effektiv i et miljø som er i konstant utvikling:

I gjennomsnitt har store industribedrifter en produktportefølje på rundt 10 000 forskjellige kosmetiske produkter, og omformulerer rundt 25 % til 30 % av produktene hvert år. Av disse omformuleringene avhenger ca. 10 % av ingredienser som er nye på markedet eller i kosmetikkbransjen. Store selskaper innfører ca. 80 nye ingredienser i produktporteføljen hvert år¹

 På toppen av denne uendelige innovasjonen, er den økende etterspørselen etter multifunksjonell kvalitetskosmetikk en trendsetter som innebærer en økning i kompleksiteten til formuleringene – noe som gjør det vanskeligere for produsentene å definere en optimalisert rengjøringsprosedyre (se avsnitt 1.1 for en beskrivelse av de viktigste ingrediensene som er vanskelig å rengjøre).

En annen viktig markedstrend som påvirker valget av rengjøringsprodukter innen bransjen for personlig pleie, er markedsføring av miljøvennlige og biologisk avledede kosmetiske ingredienser. Foruten å være nødvendig for å imøtekomme visse naturlige eller organiske krav for det endelige kosmetiske produktet, kan et miljøvennlig rengjøringsmiddel også være nøkkelen for å nå selskapets bærekraftsmål. Dette særlig med tanke på at flere og flere bransjeledere leter etter nyskapende måter å bli mer bærekraftig på.

Til sist, for mange multinasjonale selskaper, er det viktig å fastsette en global rengjøringsstrategi for å bedre kunne kontrollere kvaliteten på sluttproduktet. Selv om et stort antall produkter innen personlig pleie produseres globalt med like råvarer, produserer lokale produksjonssteder ofte kosmetiske produkter som er karakteristiske for besteme områder. Derfor kan produksjonsstedene ha ulike typer smuss å fjerne, såvel som ulikt utstyr og begrensede innstillinger. Det vil si at ikke alle rengjøringsløsninger kan brukes likt globalt, og de må derfor optimaliseres lokalt.

Andre regionale forskjeller innen validering av rengjøring kan være aktuelt hvis det kosmetiske produktet oppfyller FDA-definisjonen av både et kosmetisk middel og et legemiddel. Hvis det er ment å bli solgt i USA faller antiflass-sjampo, fluortannkrem og sminke markedsført med solbeskyttelseskrav vanligvis også inn under denne kategorien.

1.1) Ingredienser som er vanskelige å rengjøre, samt krav

I den neste delen presenteres ulike grupper av ingredienser som ofte brukes i bransjen, samt noen anbefalinger for rengjøringsmidlene som brukes. Innenfor disse gruppene utvikles ofte nye kombinasjoner, eller til og med nye stoffer med lignende egenskaper.

Voksaktig smuss

Store mengder voksaktig smuss hemmer effekten av vannbasert rengjøring på grunn av de hydrofobe egenskapene. Når de avviser vann, kan det dannes et seigt, oljeaktig eller voksaktig (fettaktig) lag på overflaten av store områder, og produktrester kan bli sittende igjen. Rengjøring utføres ved hjelp av synergiteffekt mellom overflateaktive stoffer (som trenger lettere inn i smusset) og andre aktive stoffer – noe som gjør smusset vannløselig. Den kombinerte effekten av ingrediensene gjør at spredning av fettete og tyktflytende partikler går lettere.

Vannfast leppestift:

Fig. 1 Prøveplater i rustfritt stål for å sammenligne rengjøringsytelsen med et ikke-spesifikt rengjøringsmiddel og et renjøringsmiddel som er spesialutviklet for å fjerne voksaktig smuss.

Silikon

Selv om noen silikoner lett kan rengjøres, er mange produkter på markedet formulert til å være svært hydrofobe. Dette gir gode, vanntette produkter, men samtidig er det vanskeligere å fjerne rester fra disse produktene fra utstyrsflater. Rengjøring utføres ved å bruke en utvalgt blanding av overflateaktive stoffer.

Deodorantstift med silikoner:

Fig. 2 Prøveplater i rustfritt stål for å sammenligne rengjøringsytelsen med et ikke-spesifikt rengjøringsmiddel og et rengjøringsmiddel som er spesialutviklet for å fjerne silikonbaserte produkter.

Høye pigmentbelastninger

Mange pigmenter er basert på uorganiske materialer som jernoksid. Selv om de gir vakre farger, kan de legge igjen rester eller en tynn film av pulver på utstyrsoverflater, og dette kan være vanskelig å fjerne kjemisk. Effektiv rengjøring oppnås gjennom synergieffekten mellom overflateaktive stoffer og chelater.

Pigmentert solkrem:

Fig. 3 Prøveplater i rustfritt stål for å sammenligne rengjøringsytelsen med et ikke-spesifikt rengjøringsmiddel og et rengjøringsmiddel som er spesialutviklet for å fjerne stoffer med høyt pigmentinnhold.

Høye mineralbelastninger

Innhold som leire, glimmer og kaolin (mica) kan etterlate rester på utstyrsoverflater. Selv om det lett kan tørkes bort for hånd, kan det være veldig vanskelig å fjerne det kjemisk på grunn av den inerte egenskapen. Rengjøring oppnås ved synergiske effekten mellom overflateaktive stoffer og chelateringsmidler.

Ansiktsmaske av leire:

Fig. 4 Prøveplater i rustfritt stål for å sammenligne rengjøringsytelsen med et ikke-spesifikt rengjøringsmiddel og et rengjøringsmiddel som er spesialutviklet for å fjerne mengder med høyt mineralinnhold.

Samlet sett kan bransjen for personlig pleie beskrives som svært nyskapende og fleksibel, med utfordrende smuss og ingredienser som ofte er veldig vanskelig å fjerne. Følgelig må man ha svært effektive rengjøringsmidler for å takle rengjøringsutfordringene.

Rengjøringsstandardene for bransjen er satt av ISO-standeren 22716 / 2007: «Cosmetics - Good Manufacturing Practices (GMP)» 2, der rengjøring beskrives som «alle operasjoner som sikrer et nivå av renslighet og synlig resultat som består av å skille vekk og eliminere generelt synlig smuss fra en overflate» (del 2.8).

Videre skisserer retningslinjene at når utstyr benyttes i kontinuerlig produksjon eller produksjon av suksessive partier av det samme produktet, bør utstyret rengjøres og om nødvendig desinfiseres med passende mellomrom.²

IFS HPC – Standard beskriver i delen 4.6.1 «… at basert på fareanalyse og vurdering av tilhørende risiko, skal rengjørings- og desinfeksjonsplaner være tilgjengelige og implementert. Disse skal spesifisere informasjon om produktene som brukes til rengjøring , bruksanvisning, og om områdene som skal rengjøres og/eller desinfiseres. I tillegg skal rengjøringsfrekvensen spesifiseres.»³

Det finnes forskjellige veiledningsdokumenter som beskriver hvordan du implementerer og vedlikeholder rengjørings- og hygieneprosedyrer. I tillegg kan leverandørene av rengjøringsmidler og desinfiseringsmidler være behjelpelig med implementeringen av en viss standard for å sikre at alle kravene blir oppfylt.

1.2) Naturlig produktsertifisering og valg av kompatible rengjørings- og desinfiseringsmidler

Mange markedsføringsstrategier til bedrifter innen personlig pleie fremmer bruken av miljøvennlige og biologisk avledede ingredienser i kosmetiske produkter.

Økologiske hensyn må vurderes når man utvikler nye rengjøringsmidler for den voksende bransjen. Det er flere organisasjoner som tilbyr miljømerking på markedet (Ecocert, Cosmos, NATRUE og BDIH Certified Natural Cosmetics), og det må forstås hvilke krav som stilles av de forskjellige organisasjonene for å tilby et rengjørings- og desinfeksjonsprodukt som oppfyller de relevante forskriftene.

Løsemidler brukes fortsatt til rengjøring av kosmetiske produkter. Å bytte til et vannbasert vaskemiddel er første skritt mot å forbedre det økologiske fotavtrykket ved rengjøringsprosedyren. Arbeidstakernes sikkerhet forbedres også ved denne endringen.

I rengjøringsmidler er det hovedsaklig chelanter og overflateaktive stoffer som påvirker det økologiske fotavtrykket.

Chelanter

Tradisjonelt har EDTA (tetranatriumsalt av etylendiamintetraeddiksyre) blitt brukt i rengjøringsmidler for kosmetiske produkter med store mengder mineralkomponenter. EDTA er et stoff som blir værende lenge i miljøet. En stor bekymring ved EDTA er at det bidrar til biotilgjengelighet av tungmetaller og remobiliseringsprosesser i miljøet.⁵

Alternativt kan bruken av fosfonsyrer i formuleringer erstatte EDTA, noe som har vist seg å være en løsning. Som ved EDTA er fosfonsyrens biologiske nedbrytbarhet dårlig. De blir imidlertid utskilt og fjernet i kloakkrenseanlegg, og de gjenværende restene er ikke giftige for vannlevende organismer. Noen land har også begrensninger på innholdet av P (fosfor) i kloakkrenseanlegg. Disse begrensningene gjenspeiles i den globale bruken av fosforforbindelser i vaskemidler.

Chelatering er også utbredt i naturen – for eksempel i forbindelse med fotosyntese i planter og oksygentransport hos dyr. En syntetisk chelant har samme virkemåte ved bruk av nitrogenatomer i kombinasjon med oksygen, og fungerer som kompleksdannende sentre. Sammenlignet med konvensjonelle kompleksdannere, gjør den meget gode biologiske nedbrytbarheten denne forbindelsen til et godt alternativ for bruk i rengjøringsmidler fra et økologisk ståsted.

Overflateaktive stoffer

De økende hensynene vedrørende bærekraft innen bransjen for ersonlig pleie presser leverandørene av rengjøringsmidler til å bruke miljømerkede overflateaktive stoffer – og ideelt sett uten eller med minimale mengder GHS-advarsler på etikettene. Sertifiserte overflateaktive stoffer beskytter miljøet gjennom ansvarlig innkjøp og mindre avfall og forurensning gjennom hele livssyklusen.

Utfordringen er å formulere rengjøringsmidler som tilsvarer tradisjonelle formuleringer med tanke på ytelse – selv om etiketten ikke har GHS-piktogram, er rengjøringsmiddelet lett biologisk nedbrytbart, og har en veldig god toksikologisk profil.

1.3) Prosessutstyr: vanlige utfordringer og krav

Sieden det er så mange forskjellige produkter som produseres av bransjen for personlig pleie, er det også et bredt utvalg av prosessutstyr i denne bransjen. Forskjellige typer utstyr omfatter alt fra fra enkle, små deler som bøtter, beger, skjeer og blandemaskiner, til svært spesialiserte oppløsere og homogenisatorer. Alle har sine spesifikke utfordringer med tanke på rengjøring og desinfisering fordi de hovedsakelig er laget for å produsere spesifiserte produktformuleringer.

I virkeligheten opererer fortsatt mange fabrikker i bransjen med ikke-hygienisk designet utstyr, noe som skaper rengjørings- og desinfiseringsutfordringer. Noen vanlige eksempler er blindrør, blind-/skyggeflekker i rengjøringssykluser, manglende sirkulasjon og CIP-rengjøringsmuligheter.

For nytt utstyr er anbefalingen å følge EHEDGs (European Hygienic Engineering & Design Group) retningslinjer for utstyr.⁴

Innenfor dagens kosmetiske GMP², er utstyrskravene definert i del 5: «Utstyret skal være egnet for det tiltenkte formål og kunne rengjøres og, om nødvendig, desinfiseres og vedlikeholdes».

Sammendrag

Det store utvalget og den hyppige utdkiftningen av råvarer som brukes i bransjen for personlig pleie kan være en utfordring under rengjøringsprosessen, særlig når det er snakk om formuleringer som er vanskelig å rengjøre. Bruk av et stort antall produksjonsutstyr, hvorav noen er ikke-hygienisk utformet, kan forårsake ytterligere ineffektiviteter som bør identifiseres og løses for å redusere driftskostnader, nedetid og oppnåelse av bærekraftsmålene som er satt av selskapet. Disse utfordringene kan rettes til hygienepartnere som vaskemiddelleverandører. Disse kan støtte produsenten med optimalisering av rengjøringsprosedyrene og anbefale effektive vaskemidler som er egnet for bransjen og i tråd med spesifikke krav (for eksempel i samsvar med standarden for organisasjoner som gir naturlige sertifiseringer) .

Referanser

1. https://cosmeticseurope.eu/cosmetics-industry/innovation-and-future-trends-cosmetics-industry/
2. ISO 22716 / 2007, Cosmetics- Good Manufacturing Practices (GMP) - Guidelines on Good Manufacturing Practices; REVIEW 2017
3. IFS HPC Version 2 Guideline ; December 2016 ; https://www.ifs-certification.com/images/standards/ifs_hpc2/documents/IFS-HPC-v2-Guideline2.pdf
4. European Hygienic Engineering & Design Groupe (EHEDG); DOC 8 – Hygienic Design Principles ; Third edition , March 2018
5. European Chemicals Bureau, European Union Risk Assessment report edetic acid EDTA PL1,49, 2004