La oss gjøre vann til første kapittel i klimahistorien

Visste du at Paris-klimaavtalen ikke nevner vann i det hele tatt? Det er sant, og det er merkelig, fordi klimaendring og vannknapphet er to globale problemer som er nært knyttet sammen.

Selv om klimagassutslipp bidrar til klimaendringer, kommer effektene i stor grad til uttrykk i vann. Enten det gjelder havnivåstigning, tørke, overdreven nedbør eller isbreer som krymper, er alt vann, enten for lite eller for mye av det, og alltid på de mest utsatte stedene.

Men måten vi bruker vann på i dag, bidrar også til klimaendringer. Vann er avgjørende for alt vi gjør i verdensøkonomien. Vi trenger det for å dyrke mat, generere kraft og drive bransjene som lager tingene vi bruker eller forbruker i det daglige. Problemet er: Vann er tungt. For å bruke det, må du pumpe det, oppvarme det, avkjøle det og behandle det. Det tar energi og bruk av energi skaper mer klimagassutslipp.

Det er derfor vann bør være det første kapittelet i klimahistorien. Og hvorfor det er bra at vann endelig får en mer fremtredende rolle i den globale klimadebatten.

I går, under FNs klimauke i New York City, ble en ny, uavhengig global kommisjon for tilpasning lansert, ledet av tidligere generalsekretær Ban Ki-moon, Microsoft-grunnlegger Bill Gates og Verdensbankens CEO Kristalina Georgieva. Et av fokusområdene er vann. Det er gode nyheter, men det er ikke nok.

I følge FNs anslag vil vi stå overfor et ferskvannsunderskudd på 40 prosent innen 2030 hvis verden fortsetter å bruke vann med dagens hastighet. Det bor allerede to milliarder mennesker i regioner med knapphet på vann. Dette tallet anslås å øke. Mer enn 800 millioner mennesker har fortsatt ikke tilgang til grunnleggende drikkevann.

Næringsvirksomhet utgjør 40 til nesten 60 prosent av all vannbruk i utviklede regioner. Når utviklingslandene blir rikere, utvikles bruksmønstrene på samme måte. Det betyr at du ikke enkelt kan løse knappheten på vann uten engasjement av næringsvirksomheter – og at vi som næringslivsledere må bruke vår kollektive innflytelse til å si klart I fra og sette vann høyt på dagsordenen.

Enda viktigere er at vi må gå foran med et godt eksempel. Hvis vi står samlet og satser på det, kan vi redusere den kollektive vannbruken vår, oppnå målbare reduksjoner i karbonutslipp, bygge en mer klima- og vannbestandig verdensøkonomi og begynne å gripe tak i globale ulikheter angående vann. 

Det meste av teknologien vi trenger for å få det til, er tilgjengelig nå. Selv om vi ikke oppfinner noe nytt (som er usannsynlig), har vi allerede smarte sensorer, avanserte analyser og naturbaserte løsninger for å redusere, gjenbruke og resirkulere vann som aldri før.

Det er ikke bare det rette å gjøre, det innebærer også god forretningssans. Det å spare vann er pengebesparende, fordi det øker effektiviteten og senker energikostnadene. Når det gjelder vann, forenes fortjenestemotivet og det kollektive godet.

Vi har en unik mulighet til å stimulere til en positiv forvandling. La oss gjøre det.